Google Disk

Google disk er en applikasjon man automatisk får tilgang til hvis man oppretter en Google-konto.

Google Disk er en nettbasert tjeneste. Der du har mulighet til å lagre dokumenter av forskjellig slag i Google-kontoen. Disse dokumentene blir lagret i en såkalt nettsky. Dette medfører at man har tilgang til dokumentene sine fra uansett PC. Man logger seg bare inn på Google-kontoen sin, og der ligger dokumentene.

Denne tjenesten er perfekt hvis man for eksempel skal jobbe sammen om et dokument. Da kan man sitte på hver sitt sted og jobbe i samme dokument, samtidig.

En annen fordel med Googel Disk, er at man unngår alle utfordringer i forhold til at man bruker ulike versjoner av tekstbehandleren. Slike utfordringer kan være at man ikke klarer å åpne informasjonen man mottar, eller at man kan lese informasjonen men ikke forandre på den. Med Google Disk trenger man ikke å installere noe på maskinen. Programmet ligger tilgjengelig i Google Disk og alle som benytter tjenesten, skriver i den versjonen som er tilgjengelig. Det er stort sett «den nyeste versjonen» som er tilgjengelig.

I skolen kan Google disk benyttes både som verktøy for samarbeid mellom lærerne, mellom elevene eller mellom lærerne og elevene.

Google Disk gir mange muligheter, prøv det!

Blogging i norskfaget

I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg hvordan blogg kan være et verktøy i norskundervisninga.



Bilde hentet her

For det første er blogging ganske enkelt og man trenger ikke veldig gode tekniske ferdigheter, for å kunne skrive en blogg. Elevene skriver ikke bare til læreren, så dette kan føre til at elevene gjør en ekstra innsats både med språk og grammatikk. Siden det å kommentere blogginnlegg er helt vanlig, kan bloggingen forenkle bruken av formativ vurdering. Med formativ vurdering menes vurdering som skjer underveis i en læringsprosess. Terskelen kan rett og slett bli lavere for å gi hverandre tilbakemeldinger. Siden blogging er dialogisk, vil elevene skifte mellom å være mottaker og avsender. For mange kan bloggingen være med å motivere til skriving, samtidig som lesetrening følger naturlig med.

Bloggen kan også benyttes som en logg, en oppsummering av timer eller emner, eller som refleksjonsrom. For eksempel kan elevene reflektere over hva de har lært, hva de vil lære mer om eller reflektere rundt helt andre ting, som politikk, aktuelle saker, tema eller hendelser.

Hvis man som lærer starter blogging med elevene, er det viktig at man tenker gjennom prosessen på forhånd. Skal det være kun for elevene. Altså en lukket gruppe for lærerne og elevene, eller en åpen blogg. Velger man en åpen blogg, bør denne være anonym. I tillegg bør/må bloggen ha et visst faglig aspekt. Foreldre bør også informeres, med en pedagogisk begrunnelse for bloggingen. Jeg har ingen erfaring med blogging blant elever, men jeg har observert at mange ungdommer blogger. Det må jo bety at det er en viss interesse for dette blant ungdommene. Hvorfor ikke prøve!!

Man kan jo begynne med en lukket blogg. Enkelte kan også skrive sammen, hvis det virker skummelt å publisere eget arbeid.

Kilde:

Harboe, L. (2010). noRskbokA.no: Digitale verktøy i norskfaget. 2.utg. Oslo. Universitetsforlaget.

Bildefortelling i Photostory



 

Foto: Hentet her



Photostory er en programvare, man kan laste gratis ned fra nett. Programmet fungerer slik at man først laster opp bilder. Deretter kan man legge tekst, musikk og tale til bildene. Man kan også gjøre enkle redigeringer på bildene, hvis det trengs.

Photostory er et program som er enkelt å lære seg. Det sier jeg av egen erfaring. Det er logisk oppbygd og hvis man støter på problemer ligger det flere sider ute på nett, som enkelt forklarer hvordan det kan gjøres. Blant annet denne.  

Dette programmet kan selvsagt tas i bruk i barne- og ungdomskolen. De første gangene kan man lage en Photostory sammen, men deretter vil mange elever fint klare dette selv. Det kan nok være en fordel å jobbe i grupper. Både for å dele ideer og finne ut av programmet. Elevene kan for eksempel bruke programmet til å lage bok- eller filmanmeldelse. Ta bilder selv og lage en digital fortelling til et eventyr eller en annen fortelling. Elevene kommer helt sikkert til å synes dette er både artig og lærerikt.

Lykke til med å teste ut Photostory! J

Padlet

Ofte når jeg holder på med digitale verktøy, tar jeg meg i å bli positivt overrasket....
Overrasket over hvor enkelt tinge EGENTLIG er.... Med ting mener jeg oppgaver og programmer, som i først omgang virker heeeeelt umulig.

I dag har jeg opprettet en vegg i programmet Padlet. Dette hadde jeg gruet meg litt til, siden nye programmer ofte blir heldagsprosjekter. Jeg hadde rett og slett sett for meg at å opprette en padlet, skulle ta mange timer. Nå viste det seg at det gikk fort, fort, FORT!!! Det var kjempeenkelt.
Gå inn på padleten min å skriv noe :)

Bilde ble lastet ned her

Padlet er et gratis program. Den som skal opprette en padlet må lage seg en konto, men man trenger ikke ha konto for å skrive på en "vegg". I tillegg er programmet enkelt å bruke og er tilgjengelig på alle "dingser".

Uten at jeg har testet programmet i undervisning, ser jeg for med at Padlet kan bli stor suksess. Elevene kan for eksempel ha idemyldring, skrive hva de trenger å jobbe mer med eller skrive inn anonyme spørsmål.

Plakatmakeri

Da har jeg sittet noen (mange) timer for å lære meg med programmet Scribus. Scribus er et program hvor man kan lage plakater.

De først timene jeg knotet inne i programmet, tenkte jeg: "Dette kommer jeg aldri til å lære meg..". Men så viste det seg etter hvert at programmet er, som mange andre programmer, ganske enkelt bare man knekker brukerkoden. Trikser er vel å ha god tid og en stor porsjon tålmodighet, når man skal sette seg inn i nye programmer ;)

For å vise et eksempel har jeg startet på en plakat med bilder fra et tidligere innlegg her på bloggen, Tur til Soløyvannet.

En slik plakat gjør seg bra i klasserommet og kan samtidig være med motivere elevene. Siden programmet er litt komplisert å sette seg inn i, ville jeg ikke satt de minste elevene til å jobbe i Scrinus. Likevel viser det seg ofte at man ikke trenger undervurdere de små håpefulle. På de minste trinnene, kan man lage plakat sammen. For eksempel kan det være en del av en stasjon, under stasjonsarbeid. Hvis elevene blir kjent med programmene allerede fra de er veldig små, kan terskelen for å lære programmet selv senere, bli mindre. På eldre elever kan programmet benyttes for eksempel som en del av kunst og håndverk undervisningen. Hvis elevene får ta bilder selv og etterpå lage en plakat med bildene, får de dekt flere av målene for digitale verktøy innenfor kunst og håndverksfaget.

Skriving i leseopplæringa

Forskning har i tretti år vist at skriving er lettere enn lesing(Trageton, 2010). Likevel er det mange skoler som legger størst vekt på lesing i begynneropplæringa. Årsaken til dette kan være den sterke skolehistoriske tradisjonen, i tillegg til at håndskrift kan være vanskelig for 6-7 åringer. Problemer med finmotorikken, kan løses med skriving på PC. PC som skriveredskap forenkler skriveprosessen(ibid.).

Når elevene skriver på PC, slipper de å bruke all energien sin på å forme bokstaver. Elevene kan ha større fokus på innholdet. På PC får også skrivebokstaver samme form som lesebokstaver. Dette kan være med å synliggjøre sammenhengen mellom lesing og skriving(Trageton, 2010).

(Foto: Bettina Brinkmann/MAXPPP)

En annen fordel med å bruke skriving i begynneropplæringa, er at elevene tidlig blir kjent med PC som digitalt hjelpemiddel. I kunnskapsløftet er digitale ferdigheter en av fem grunnleggende ferdigheter, som skal inn i alle fag og er integrert i kompetansemålene. De fire andre grunnleggende ferdighetene som er vektlagt er: Muntlig, skriftlig, regning og engelsk.

Under digitale ferdigheter i norsk står det: «Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre.»(Utdanningsdirektoratet)

For at elevene etter hvert skal mestre de digitale ferdighetene, er det viktig at læreren drar inn forskjellige digitale hjelpemidler der det passer og er naturlig. Digitale hjelpemidler må bli en vanlig del av undervisningen, i stede for noe man benytter som belønning for god arbeid.

 

Kilder:

Bettina Brinkmann/MAXPPP. Lokalisert på http://www.tv2.no/a/3613428

Trageton, A. 2010. Skriv på PC - Lær å lese. Stord. Pedlex norsk skoleinformasjon

Den digitale abc-boka - nye innfallsvinkler i leseopplæringen.

Mange husker godt sin første abc-bok. Den kan for mange ha vært med å åpne døren til en spennende skriftspråkverden.

Kilde: Yrjarheimbygdslag.no

 

 

Nå har mange læreverk kommet med digitale ABC-bøker, blant annet Safari.

Kilde: Gyldendal.no

Dette digitale læreverket er knyttet til Safari 1-2, men kan også benyttes som selvstendig ressurs. Startsiden til læreverket, som vises på bilde over, viser hvilke aktiviteter denne ressursen tilbyr. Vi ser at læreverket blant annet inneholder Lesehjørne, Bokstavoppslag og Lese- og skrivestart.

Lesehjørnet inneholder tekster elevene kan få opplest. Mens en stemme leser teksten høyt, markeres ordene i teksten. På denne måten får elevene hjelp til å følge med i teksten, mens stemmen leser teksten høyt.

Bokstavoppslag inviterer elevene med inn i et virtuelt klasserom. Her gjennomgås bokstaver og det finnes oppgaver som kan løses.

Lese- og skrivestart inneholder en bokstavtavle med tilhørende illustrasjoner til hver bokstav.

Formålet med dette nettstedet og andre digitale ABC-verk, må være å styrke arbeidet med den grunnleggende lese- og skriveopplæringa. Noen har vært kritisk til å digitalisere ABC-boka. Likevel sier Flatøy(2010) at om man kobler kunnskapen man har om digital multimodalitet til kunnskapen man allerede har om grunnleggende lese- og skriveopplæring, vil den digitale ABC-boka by på nye og spennende innfallsvinkler når barn skal lære å lese.

Kilder:
bokstugan

Flatøy, I. 2012. Den digitale ABC-boka.  I Sammensatte tekster: barns tekstpraksis.(s.79-97). Elise,Seip Tønnessen (red). Oslo. Universitetsforlaget

Gyldendal.no. Lokalisert på http://web2.gyldendal.no/abc/

Yrjarheimbygdslag.no. Lokalisert på: http://www.yrjarheimbygdslag.no/bilder_bibliotek/leseverk/thumbs/t_1724_abc.jpg 

 

QR- koder i undervisningen

QR-kode eller Quick Response code, er en mosaikkode som har sitt opphav fra Japan på begynnelsen av 1990-tallet. Det ble utviklet av det japanske selskapet Denso-Wave i 1994. QR-koder er et digitalt verktøy som er godt egnet for optisk lesing, siden QR-kodebilde leses veldig raskt. For å kunne lese av en QR-kode med mobilen, må man først installere et gratis skanner-program. Det finnes mange forskjellige skanner-program, blant annet QR Reader for iPhone.

Dette digitale hjelpemiddelet kan benyttes, for å motivere elevene til å skrive.

Skann QR-koden under og se noen forslag til hvordan QR-koder kan benyttes i undervisningen.

 

Tur til Soløyvannet

Som del av Norsk2 undervisninga, var vi torsdag 28.august på tur til Soløyvannet. På turen tok vi bilder og så på naturen. Vi diskuterte hvordan en slik tur kunne vært gjennomført som undervisningsopplegg i norsk på barneskolen og hvordan IKT kunne blitt knyttet inn i undervisningsopplegget.

 

Blant annet kunne vi tatt med oss elever i 1. eller 2.klasse på bokstav- og talljakt. Hvis man først begynner å lete etter bokstaver og tall i naturen, er det utrolig hva man finner. Elevene kunne selv fått tatt bilder av det de fant.

 

Bokstavene I og Y

 



 

Bokstaven V

 

 

 

 

Bokstavene V og I

 

 

 

 

 

 

 

Når elevene kommer til skolen igjen, kunne de fått lagt bildene inn på PC, skrevet bokstavene og tallene med forskjellig dataskrift eller skrevet ord med bokstavene først, sist eller inni ordet. Elevene kunne også satt bildene sammen og laget en bildehistorie. Da kunne elevene eventuelt sittet i grupper og diktet sammen eller gjort dette som en fellesaktivitet i klassen. Hvis man er kreativ, finnes det uendelig mange muligheter for videre arbeid med bildene, når man kommer til skolen.

Interaktiv tavle – En ny «revolusjon» i klasserommet

Akkurat som krittavla i sin tid var en teknologi som endret undervisninga, er interaktiv tavle(IAT) på full fart inn i klasserommene og bidrar til nye endringer. Likevel viser det seg at mange lærere mangler kompetanse om IAT og bruker den på samme måte som den vanlige krittavle (Wølner, 2013).

Interaktiv tavle kan være et godt verktøy for å vekke elevenes interesse og motivasjon.  Jeg har selv opplevd  en elev sitte time etter time og stirre tomt ut i lufta. Når den interaktive tavla kom på, våknet blikket og interessen ble rettet mot tavla. IAT gir utrolig mange muligheter. Elevene kan blant annet være med å streke under, flytte, forstørre, gjemme, sammenligne og mye mer.

IAT kan blant annet benyttes til:

- lek og øvelser med bokstaver og ord.

 (Kilde: Senter for IKT i utdanningen)

 

 

 

 - skriftforming.

(Kilde: SMARTskole1, you tube.com)

 

                                 
- arbeidsoppgaver fra nettsider, blant annet Salaby og nettstedene til en del læreverk. 

(Kilde: Gydendal.no, Salaby)

 

 

 

 

 

 

Når det på så mange klasserom er investert i dette hjelpemiddelet, må målet være at lærer tilegner seg kompetansen som må til for å utnytte alle mulighetene verktøyet gir. Dette kan bidra til en dialogisk og interaktiv undervisning, som bringer frem refleksjon med visuelle hjelpemidler og utforskende aktivitet for læring.

 

Kilder:

Gydendal.no, Salaby. Lokalisert på: http://www.seeto.no/gem/servlet/getGemObject?id=8440 

Senter for IKT i utdanningen. Lokalisert på: https://iktsenteret.no/ressurser/spraklek-med-interaktiv-tavle#.VDE4lqMcTIU

SMARTskole1, you tube.com. Lokalisert på : http://i.ytimg.com/vi/73H9UsLZPRw/hqdefault.jpg 

 Wølner, T.A. 2013. Interaktive tavler i skolen. Oslo, Cappellen Damm Akademiske

Hjelp jeg blogger!!!

Jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle starte en blogg, men så feil kunne jeg ta ;) Dette er første innlegg....så får vi se hva som vil dukke opp etter hvert.